Fingern stoppes i tollen

Jammen et rart stykke historie denne folkevognen… har alltid hatt et godt øye til det fenomenet, og jeg må innrømme at jeg fremdeles samler på folkevognmodeller. Samlingen drar på åra, og ikke har den blitt mindre heller. Husker episoder fra ungdomsdager og ivrig entusiast sommer som vinter. Sommeren med vinduene nede, og vinteren med vinduet på gløtt, og is-skrapa i venstre hånd.

Turen med ferjen til Norge etter en utstilling i utlandet ble langt mer artig enn antatt, to fjåsete unggutter i den oppbjarna folkevogna skled av båten mot enn surmaga toller med stort skjegg og bustete sveis. Hadde det ikke vært for at det var på kvelden ville jeg sagt at han hadde morrasveis og en skikkelig ”bad hair day”. Og det var ikke lett å la være å le av ham da vi fikk se han, selvsagt ble dette observert raskt og vi ble vinket inn til siden sammen med fire andre biler. Og vel uvitende og med førstegangsopplevelse fra tollkaia skrittet vi ut av bilen og spurte om noe var galt, de andre oppdaget oss på utsiden og kom likeså godt ut av bilene de også. Noe vi ikke skulle ha gjort… bevares å denne tolleren klikket.. men da han fikk summet seg fikk alle streng beskjed om å åpne koffertluken, og som mange allerede vet sitter jo motoren bak og koffertluken finner man i fronten på folkevogna.


Alle åpnet selvsagt koffertluken bak på bilen sin, og vi glante på hverandre og satte like godt opp motorluken bak på spøk. Og der stod vi som første dag i speideren og ventet høflig på en surmaga toller som sakte, men sikkert, nærmet seg oss. Da det omsider var vår tur kikket han på oss med ulme øyne, bøyde seg ned og glante bak i motorrommet, og sa som følger: ”Ja, her var det ikke plass til mye, lukk igjen luken!”

Vi glante litt vantro på hverandre og ble neste litt redde der vi sto. ”Har dere ingen ting å fortolle”? lurte han… ”Nei”, svarte vi høflig, ”vi har vært på bilutstilling og har i grunn brukt opp alle pengene våre der, så det ble ikke råd med noe tollfritt denne gangen.” ”Ok, god tur hjem, og kjør forsiktig” sa han, kanskje en smule blidere enn da vi kom av båten. Vi var vel såpass paffe at det var nesten rart det ikke ble tatt alkoholprøve av oss, men etter hvert som den apatiske tilstand avtok kom vi oss av gårde. Og da det endelig gikk opp for oss hva som egentlig hadde skjedd, ble det kort fortalt sprutlatter i mange timer… men om det var så morsomt kan jo diskuteres sikkert. Men artig var det!

Fingern tørker støv av folkevognene sine i dag!